Skrevet av Tora og Nora.

I dag var det meningen at vi skulle sitte i bussen, klare til å dra klokken åtte presis. Men det ble litt vanskelig da Hanna kom tuslende et kvarter senere. Da var vi allerede godt vant med å sitte i buss, noe som kom godt med siden det ventet oss seks timer på bussen i dag, på vei til Puno. Heldigvis var det gode seter og fin utsikt langs veien. I ekte turiststil stoppet vi bussen gang på gang for å ta bilde av hva enn som måtte dukke opp utenfor bussvinduene våre.

På første stopp møtte vi en flokk ville vicuñaer, en type sjeldne lama-liknende dyr, med verdens fineste pels. Disse ble populære fotomotiver for alle og vi (les: Stine) fikk noen veldig fine bilder av dem. Etter en liten stund ble disse dyrene lei av å stå modell og gikk sin vei. Da måtte vi stille opp som modeller selv og det ble mange bilder på togskinnene som gikk ved siden av veien. Da vi endelig kom oss videre bar det av sted oppover i landskapet. Etter en stund nådde vi dagens høyeste punkt (4528 m.o.h.) og da måtte vi så klart ut og ta bilder der også. Vi kom oss et stykke videre før vi måtte ut og ta litt bilder igjen. Denne gangen var det ville flamingoer som ble hovedattraksjonen.

Etter en stund til i bussen kom vi frem til Puno og fant frem til hotellet. På dette tidspunktet var det mange som merket høyden godt og vi stappet i oss coca-blader, både som drops, karameller og te. Disse bladene har vi fått inntrykk av at er en mirakelkur som hjelper mot nesten alt. (Det hadde vært greit å ta med seg noen av disse hjem, eller hva Ida?)

Ettermiddagen ble tilbrakt med å slappe av og vende seg til høyden, og de fleste rakk også en liten tur rundt i byen og ble litt kjent her i Puno. Senere fikk vi en ordentlig fin middag som ble spandert av bursdagsbarnet, Ludvik, sine foreldre. Tusen takk for det!  Noen fikk også pushet grensene sine i matveien, og bestilte marsvin!

Siden det er bursdagen til Ludvik i dag tenkte vi også å starte med noe nytt her på bloggen som vi vil kalle «Visdomsord á la Ludvik». Dette håper vi at de andre som skal skrive på bloggen vil fortsette med.

Dagens visdomsord á la Ludvik:

«Det er sjeldent man ser flamenco i det fri»

«Hadde aldri trodd det lynte i Peru!»