Vi ankommer Byron Bay med buss om kvelden, etter å ha reist med fly fra Alice Springs – Sydney, Sydney – Brisbane.

Dag 1 (offisielt) i Byron, får vi alle prøve noe vi har gledet oss til lenge, nemlig surfebrett. Vi får en kort opplæring på stranda av det man kan kalle en typisk surfer, før vi går ut i vannet. Tre instruktører hjelper oss oppå brettet og så er det bare å komme seg opp på brettet… og holde seg der. Noe som ikke er enkelt, for å si det sånn. Men etter flere runder, klarer de fleste å stå. Av nybegynnerne utmerket Roy seg spesielt.Følelsen av å flyte på bølgene er ubeskrivelig og det gir en skikkelig mestringsfølelse.
Det er også veldig artig, og vi vil ikke at det skal ta slutt, selv om man blir ganske sliten.

Ut på dagen møtte vi Multisport-klassen og det ble mange gode klemmer og mye prat. Det var litt merkelig å møte elever fra Borg i det som vi anser som «vårt» Australia og så langt vekk fra skolen. Det ble også litt byvandring og shopping… selvsagt.

Dag 2 startet tidlig, for vi (nesten alle) skulle dra til stedet hvor vi skulle hoppe i fallskjerm. Det ble litt venting og nervøsiteten vokste hos flere. Men så ble første pulje tatt ut og det var i gang. Fra over 4200 meter ble vi dyttet ut i fritt fall og skrik ble hørt hver eneste gang man skulle ut av flyet. For et adrenalin-kick! Frittfallet gikk mye fortere enn det man hadde tenkt seg og det føltes mer som 5 sekund enn 50. Da fallskjermen var ute og vi dalte ned, var det overraskende rolig og vindstille. Da vi landet var hver eneste av oss i ekstase… tenk at vi har hoppa i fallskjerm!
Da alle var ferdige skulle vi se på opptakene og bildene fra hoppene, men det viste seg at det var noe galt med Kristin sitt opptak. Hun fikk dermed hoppe en gang til… for en heldiggris!!!

Dag 3, altså i dag, var det noen som måtte opp tidlig, fordi de skulle dykke. Først litt papirarbeid og så måtte utstyret på plass, inludert noen veldig trange våtdrakter. Så ble det litt samtaler rundt dykkestedet og man ble delt inn i par (pga. sikkerhet). Dykkestedet var Julian Rocks, en lite stykke unna. Så var det ut i vannet. Hilde var litt uheldig når hun skulle fikse oksygentanken og mistet en fjerdedel av luften sin. Dermed ble Hilde og Kristines (hennes partner) dykk noe kortere enn de andres. Men ellers var det et fantastisk dykk, med mye forskjellig å se, som fisker og koraller.

Det var også noen som skulle snorkle på samme plass, og etter mye fram og tilbake, dro de til Julian Rocks de også. Med våtdrakter var vannet godt og varmt og det ble ikke særlig kaldere da noen tok de av. Det var utrolig å se to skilpadder drepe og spise en manet… det var både brutalt og fascinerende. Da man var ferdig, endte det litt dårlig fordi to hadde blitt skikkelig sjøsyke. Heldigvis kastet ingen opp.

Og dette oppsummmerer (røft) vårt opphold i Byron Bay. Port Stevens neste!