Tirsdag morgen kom og forsvant i et jafs. Med dobbelt sett billetter for flere sikret vi oss mot streik og kom trygt til Oslo, Derfra sørget solide British Airways for å sende oss videre avgårde sammen med Australia Backpack. I London tenkte vi i vårt enfold at vi skal nok på det ene flyet til Hong Kong denne dagen alle sammen, til vi så skjermene med 4 avganger til Hong Kong på. Og det bare mellom middag og kveldsnytt. Ute rullet den ene jumbojeten etter den andre forbi. Sånn er det i det store utland. Dermed ble det en rask vinkeseremoni før vi med effektivt kort margin gikk på flyet. Preben nådde akkurat å selge en snusboks til en lykkelig svenske. Den kremmeren..
11 timer senere gjorde vi touchdown i Asia, der vi også gjorde et effektivt kort stopp med direkte overgang til neste fly. I korteste laget for å få strekt ut kropper som ikke sover så godt i sittende stilling. Tid til en debatt om Kinas suverenitet over Hong Kong i nok en kø. Preben sparket av seg sandalene for å markere at han sto på egne bein på kinesisk jord, til Anne Elins bastante protester. I mangel av fritt wifi der og da ble spørsmålet uoppklart. Ut av store vinduer åpenbarte seg en utsikt som hadde forandret seg kraftig siden London. Skyskrapere sto med hodet opp i tåka. Kjempefly rullet forbi i en jevn strøm. Strikte, effektive og høflige flyverter gikk effektivt gjennom køen og velsignet våre boardingkort og pass med smilende nikk.
Nye timer med flyfilm og mat i små bokser. Reisetida begynner å få effekt. Det går i surr med klokka og dagene for noen og enhver. Sjelen blir ikke med når man flyr mener noen, men det skal sies at mange i høyeste grad var både positivt og livlig tilstede!
I 1012 km/t nærmer vi oss Auckland på morgenkvisten torsdag. Såpass må det være når man skal rundt halve jorda. Sola står opp og skinner på Anne Elin og Eirik borte ved vindusrekka mot øst. Et stykke lenger øst i Stillehavet ligger datolinja, det betyr at vi er blant de første jordboerne som ser denne dagens lys, bokstavelig talt. Ikke vers.t!
Begeistrede kommentarer og smil utveksles når et landskap trer frem der nede. Eirik rapporterer om fine strender og optimismen brer seg.
Etter at mange er grundig sjekket for organisk kriminalitet i form av jord på skoa og lignende står vi alle klar til å gå ut i sommeren med Noah og Tanner fra USA, som er våre turledere. Hvite kropper i sommerantrekk rusler spent ut av Auckland international airport.
Dag èn!!