Skrevet av Silje S. og Elisabeth

I dag har vi fått se prosjektene vi er med på å støtte. Tidlig på morningen var de fleste klare til å kjøre opp til byen El Alto som ligger på 4000 moh. Her besøkte vi først et multiidrettsanlegg der vi fikk høre om hva pengen vi bidrar med går til, og vi fikk prøve oss på sandvolleyball på A nivå.

Etter suksessen på sandvolleyballbana bar det videre til barneskolen Venezuela. Her ble vi omringet av herlige og sjarmerende bovilianske barn som bokstavelig talt så opp til oss. Vi kjente godt på berømmelsen allerede ved første skritt innenfor barneskolens murer, da de omringet oss av nysgjerrighet. De anonyme borgerne fra nord har vel aldri skrivet så mange autografer eller vært midtpunkt i så mange bilder før. Vi fikk prøve oss på dansing i skolegården, litt praktisering av tvilsom spansk og kroppsspråk, og egenkomponert dans. Vi fikk også være med i timen til 7 klassingene der vi fikk se hvordan de har det i undervisningstimene sine. De fremførte også et par sanger og prøvde seg på litt engelsk, noe som viste seg å være favorittfaget til de fleste. Et av spørsmålene barna stilte var om vi kunne synge nasjonalsangen vår, og det gjorde vi gledelig for full hals og med stolthet i blikket. Applaus fikk vi også! Å komme seg ut av skolen var lettere sagt enn gjort, det kan undertegnede skrive under på. Det går tross alt 1200 elever på skolen som alle var takknemlige for besøket og oppmerksomheten de fikk.

Dette besøket gjorde et sterkt inntrykk på de fleste, der vi fikk komme innpå barna som ikke har så mye sammenliknet med oss. Vi fikk også se hvor livlige, glade og lærelystige de er til tross for forholdene de lever under. De fleste er nok enig i at dette besøket der vi fikk prate med barna har gjort sterkest inntrykk i løpet av turen.

Vi var en liten tur innom hovedkontoret til misjonsalliansen i El Alto, der vi fikk servert en velsmakende fiskelunsj, før det bar tilbake til byen. På veien måtte vi stoppe å ta veldig mange bilder på et utsiktspunkt over hele La Paz. For en utsikt over millionbyen!!! Et lite stopp ble det også på et marked der vi fikk se blant annet alpakkafoster, heksedrinker, kjønnsorganskulpturer, offergaver og alpakkaull. Vi gikk gjennom turistgatene før vi taxet tilbake til La Casa, ganske slitne etter alle inntrykk.

OM vi er giret for morgendagen, etter et informasjonsmøte med sykkelguiden vår! Vi begir oss nemlig ut på den berømte, fryktede og dødelige «The World’s Most Dangerous Road aka Dødsveien».

See ya, maybe.

Xoxo

S-dog & E-cat! Aka Silje S. og Elisabeth.