Fortsatt skjer alt om natta. For dere der hjemme. Instagrambilder dukker opp på de rareste tidspunkt. Slik også denne dagen, når vi akkurat er tørre etter dusj og kajakktur i Abel Tasman national park. I går kunne flere av oss se to grønne øyer i det fjerne, fra 4000 meters høyde i fritt fall i lufta. Det skal vi også fortelle om! Men nå er øyene utforsket fra sjøen, og de var slett ikke små prikker..

The Barn er det landlige navnet på hjemmet vårt disse to nettene, i Marahau village. Dette lille stedet er utgangspunkt for en godt organisert kajakk- og båttrafikk inn i nasjonalparken, som både har en nydelig kystlinje med gylne sandstrender, men også et grønt paradis på land, med et milelangt stisystem og hytter der man kan vandre i dagevis. Både langs kystlinja, og innover og oppover i landet mot området Nelson lakes. Der oppe finnes for øvrig en innsjø som inneholder verdens klareste vann. The Barn og to andre streder er mesteparten av sesongen fylt opp av backpackere i leide campingbiler eller slitne minisuv’er med hjemmesnekrede senger, de fleste på jakt etter en tur i det mange vil kalle et kajakkparadis. Dermed er det ikke langt mellom skiltene med «kayak hire», og «sea taxi». To oransje busser fra Stray, en av flere populære busselskaper for backpackere, camper sammen med oss i diverse hytter og småhus spredd mellom grønne busker og trær. Fra langbordet under et bølgeblikktak på stolper ser jeg ned på bukta vi padlet ut i dag tidlig, og ut på Fishermans island, der vi hadde siste stopp i Paradise Bay. Her er ordning og reda, dunker for gjenvinning på rekke og rad, gode senger i småhyttene, peis i spisehuset og peis ute på en stor platting. En liten treklynge gjør nytten som hengekøyeavdeling, og i skogen kvitrer og piper det i et rikt utvalg fugler vi ikke har hørt før. Riktignok er det noen edderkopper på do, og møll og kryp ute på kveldstid. Men sånt hører med i lavbudsjettlivet. Spa er for gamle og rike folk.

Etter grundig instruksjon, som de observante kunne kjenne igjen fra kajakk- Benjamin i Ålesund i September, ble vi kjørt til stranda i nok en sliten Toyotaminibuss, som det florerer av i outdoorbusinessen her. I doble, solide og stabile kajakker vasser vi de første 10 metrene fra stranda for å få vann under kjølen. Her er det veldig langgrunt. Vi padler en god halvtime, og venter spent på når det meldte regnet skal komme. Noen dråper er alt. I Appletree bay er det strandhogg, og sol og varme setter igjen fyr på flere barnslige gener. Kajakken til Vetle ser ut som en rekvisitt fra Lord of the Pirates etter at skogen er gjennomsøkt. Litt niste gjør seg. Ikke minst drikke. Trym prøver å kvitte seg med forkjølelsen, og det er tegn til vannkrig. Stranda er gyllen som gull, og jammen kommer sola på uventet besøk. Lykke! Vi mesker oss med pizzaboller, brød og nugatti, aldri en dag uten ginger beer, vann, heldigvis, banansandwich, sjokolade, frukt av mange slag… Butikkene her er store. Kjempestore.

Vi prøver å padle som vi lærte, uten apearmer. Headin’ over to the seals. På Adele Islander det en selkoloni, og en håndfull selunger er i sving i fjæresteinene. Bakgrunnslyden er jungel – pip og skrik fra den tette skogen rett over og bak blander seg med sellyder og bølgeskvulp. Et eksotisk og sjeldent lydspor. Ikke nærmere enn 20 meter, sa guiden. Det er ikke en dyrepark.

Plutselig er klokka godt utpå dagen, og Tanner og Dave gjør sirkebevegelser med armene. Snu. Vi padler ennå en god halvtime, forbi noen seilbåter i anstendig størrelse som ligger for anker i ei fredelig bukt. Neste stopp Paradise Bay. Strandhogg nummer to, og vi inntar bukta med begeistring. Sultne folk tar neste bit av nista. Som seg hør og bør på slutten av dagen utarter det seg med piratkrig og herjing, og knapt en kropp er tørr etter spruting, fekting med pinner og trær, og selvsagt blir noen kasta i sjøen. Thora må til pers, men bryr seg knapt siden hun er glad i vann. Kanskje en hevn for at hun svømte til havs med kajakken til Ingrid H og Jørgen mens de var på land på huleutforsking.. Det forklarer hvorfor det er Jørgen som kaster Thora til sjøs. Linn derimot, har egentlig ikke noe med det å gjøre – er hun bare glad i action? Vi tror det. Trym flyr over oss og lager flott film med drona, coming to a screen near you soon, og vi stiller oss opp og vinker før en god gjeng løper ut for et friskt bad. Det ser kanskje karibisk ut, men vi er på 29 grader sør, og det et ikke voldsomt varmt.

Etter å ha halt ut tida settes kursen mot land. Selveste læreren blir torpedert med vannpumpekanoner midt i takeoff og må evakuere, og vi kan regne med det er på film. På stille sjø med beskjedne krusninger bølger den flyvende hollender, den røde fare, the yellow pearl, the drunken Dane, the yellow submarine og flere kreativt navngitte skip hjemover. Saltvannet kryper innover ørene. På lavvann er det 2 meter mindre hav, og vi må strande ved en traktor som er kommet ut på sandbankene med en lang henger for å plukke oss opp.

Dessuten må vi rette opp i en feil. Det står på forrige blogg at Sofie lurte på om båten i Auckland var en sånn båt man kan falle av. Det er jo feil. Sofie er aldri redd for sånt. «Det vakke meg» sier hun  – men Ingrid O derimot, kan nok være den som kom med denne uttalelsen. Sånn.

Etter en hel dag med opphold kom regnet til kvelds. Det høres, siden vi nesten er like mye ute som inne her vi sitter ved det 5 meter lange spisebordet. I morgen forbereder vi oss på 6 timer i bil. Veien til Kaikoura ble ødelagt i jordskjelvet for noen måneder siden, og er ikke reparert. Dermed får vi en omkjøring. Nye ting å se. Mer musikk å spille, og høre på. Nytt sted å gå på butikken for å handle lunsj. Kjøpe nye vindusviskere på Toyotaen. De blir nesten aldri brukt, og tørker ut etter et år. Kjøpe kaffi, fylle diesel, finne en god stilling i minibussen. Løse verdensproblemer i forsetet.

Les flere blogginnlegg i reisebloggen – trykk her!

Les mer om reisemålslinja New Zealand Friluft – trykk her!

Jepp. Silje. Klar. Posør.

Paying attention.

Like this! You want to push the paddle! Overvekt av rastafrisyrer i den coole delen av outdoorverdenen.

Jepp! Ingrid H! Alltid gira!

Rett vest

Blid ungdom frå Hardangerfjorden

Snyting. I vakre omgivelser.

Bildetid, badetid

The yellow pearl. Som i the Lord of the Pirates.

Guide Dave og guide Tanner

Pranking. Kapring av the drunken Dane, mens Jørgen og Ingrid ante fred og ingen fare på land. Sånt blir man straffet for.

Hos selene på Adele Island. Familieliv med både liv og røre.

Så kommer vi tilbake med mer nytt hvis vi finner tid!