Første dag i Lima levde virkelig opp til forventningene, noe vi fikk erfart både da vi prøvde paragliding alene og da vi vandret gatelangs på kveldstid i byen.

Etter cirka en time i buss ankom vi ørkenen utenfor Lima. Der fikk vi fem minutter instruksjon før vi fikk på utstyret og tok sats for å fly ut fra sanddynene. Under de første flyturene fikk noen litt problemer med å lette, men dette ordnet seg til slutt da alle fikk teken på flyingen. Til tross for litt språkproblemer var alle instruktørene veldig hjelpsomme og vi følte vi var i gode hender.

Førstemann med svev under glideren var Ingrid, noe som var modig med tanke på den lille opplæringa vi fikk.

Frida er klar for sin første tur.

Alle var enige om at det har vært en sykt bra opplevelse å få prøve å paraglide på egenhånd, og i den forbindelse har vi satt sammen to dikt:

Peru,Peru?
Hvem er egentlig du?
Vi er i deg nu
Peru, Peru!

Nå skal vi ut å fly
Utenfor Lima by
Å sveve som en sky

En følelse så ny

Dessverre fikk dagens aktivitet en litt trist slutt. Vår nye venn og positive sjel, Oliver, ble raskt godt likt i gruppa da vi hadde fine øyeblikk med han i ørkenens store sandkasse. Latter og harmoni ble raskt til tårer og røde øyne, da han brutalt ble påkjørt av en blodlysten jeep som kun var interessert i å føle andres sorg.

Vår kjære venn Oliver

Vår kjære venn Oliver. RIP

Ellers ble dagen avsluttet med en felles middag med solnedgangen over havet i bakgrunnen.

Vi gleder oss til nye eventyr i morgen.

SNX hilsen Kristine og Olaug