Skrevet av Stine

I dag var dagen for den siste etappen opp mot Machu Picchu. Dagen begynte tidlig med frokost klokka fire, da vi måtte være klare for å gå allerede halv fem. Til vår begeistring hadde himmelen bestemt seg for å åpne seg denne natten, så første stopp ble innom en sjappe for å hamstre inn regnponchoer til de som ikke hadde det. Deretter kunne vi begynne på nattevandringen. Ikke alle hadde tatt med seg hodelykt, men heldigvis har vi noen som er litt mer oppegående enn andre, så vi klarte å lyse vei for gjengen i bekmørket.

Etter ca. 20 minutters vandring kom vi frem til et «check point,» der billetten vår måtte kontrolleres. Så begynte den strabasiøse turen opp mot Machu Picchu. 2000 trappetrinn og 400 høydemeter, skulle bekjempes av hele gruppa, og i løpet av en time var vi alle mann på toppen, gjennomsvette fra topp til tå. Der møtte vi guiden vår, Juan Carlos, som den inkaetterkommeren han er, hadde tatt bussen opp.

Neste på programmet var å komme seg inn porten til Machu Picchu, noe som var et prosjekt for seg selv, da det på Anders sin billett sto at han var en 19 år gammel, kvinnelig student, og ikke en 31 år gammel, mannlig lærer. Omsider kom også han inn, og vi var klare for å ta Machu Picchu i øyesyn for første gang. Synet som møtte oss var storslått! Vi ble alle veldig ivrige og begeistrede over endelig å få se med egne øyne det vi kun har sett i bøker og hørt om i alle år. Guiden vår ga oss en totimers guidet omvisning rundt de viktigste stedene på Machu Picchu, mens han forklarte oss på halvdårlig engelsk om inkaenes levemåte, noe vi alle syntes var veldig spennende og utrolig facinerende.

Etter rundturen vår fikk vi en liten pause. De fleste av oss var veldig klare for litt påfyll til magen, noe som ikke var så lett da alt annet enn vann var strengt forbudt på området. Dette førte til en god del smugspising, noe som var underholdende nok i seg selv. Så var vi klare for å bestige Waynapicchu, den store toppen man ser på de fleste bildene fra Machu Picchu. Nye 1400 trappetrinn ventet oss, denne gangen i strålende sol. På toppen fikk vi se Machu Picchu i fugleperspektiv, noe som var utrolig flott. Overraskende nok så vi at også på denne toppen var det hus og terrasseåkre. Det er utrolig å tenke på hvordan de har klart å leve og bygge der oppe.

Vel nede igjen i Machu Picchu, tok de fleste av oss turen opp til det mest kjente utkikkspunktet, for å ta de obligatoriske bildene der oppe. Vi prøvde oss også på klassedansen vår der oppe, men da fikk vi mye kjeft av vaktene, for det var i alle fall ikke lov å danse der. Når dette var gjennomført var de fleste av oss veldig slitne og klare for å begynne på nedturen. Noen tok bussen ned, men de fleste av oss brukte beina. Tilbake på hotellet var vi alle sammen veldig slitne, svette og møkkete etter å ha gått totalt over 7000 trappetrinn, men også veldig fornøyde med dagen! Etter en kjapp kattevask og litt skiftning av klær, tok vi en tidlig middag før vi skulle begynne på tilbaketuren til Cusco.

Første etappe på vei hjemover bestod av tog. Toget varlitt mer behagelig enn NSB, med servering av kaffe, brus og muffins. Etter ca. halvannen time på toget, med kompani av noen svært, svært høylytte amerikanere, var det på tide å bytte transportmiddel til buss. Enda en halvannen time i buss ventet oss før vi kom tilbake til Cusco. Da var klokken allerede blitt halv elleve, og etter en lang dag ble det et gledelig gjensyn med storbagasjen vår og en varm dusj. Selv om vi ble veldig slitne, er nok alle enige om at det var en fantastisk dag!