18 000 feet opp i lufta fløy de. 5 500 meter. Fritt fall i halvannet minutt. -Det var helt fantastisk! Og helt forferdelig!, sa Lilly etterpå. Men glisene var store og syv amerikafarere var storfornøyde med dagens prestasjon.

Ingen andre steder i verden kan ferskinger få hoppet fra så stor høyde. Hanna, Ane, Joachim, Lilly, Haakon, Anne-Helene og Simen gjorde det i dag. Over Cape Canaveral, med nydelig utsikt over Kennedy Space Center, hvor vi var i går. Det er unikt! Vi har bildene før og etter hoppet, og de fleste av dem har med videobevis hjem. Blir fin påskeunderholdning for dem det gjelder.

Noen av oss valgte å bli med som heiagjeng, og adrenalinet smittet over fra hopperne til tilskuerne. La oss kalle det en billigere form for kick. Og ikke like stort, men kjekt å være med.

Det at noen dro avgårde på fallskjermhopping, gjorde at andre fikk slappet godt av på og rundt hotellet. Så lenge ingen noen gang går ut alene, er de fri til å utforske området rundt der vi bor. Så noen av de gjenværende var på hotellet, noen på stranda, andre på kjøpesenter. Nydelig med litt frihet.

Kveldens samling bestod av bordkonkurranser og Ord for kvelden av Carl. Vi er så takknemlige for at vi har med oss både han og Rich, til stor inspirasjon og glede.

De fleste begynner nå forresten å bli litt røde. Sola tar sterkt tak i oss, så dere der hjemme kan glede dere til å sammenligne hudfarge om noen dager. Målet er at det røde skal rekke å bli brunt før flyet tar oss hjem på mandag. Sjansene fortsetter i morgen, når vi forlater Cocoa Beach til fordel for Mexico-gulfen og Tampa. Atlanterhavets herlige og kraftfulle bølger blir igjen på østkysten, og vannet får flere sjatteringer av blått, stille vann på den andre siden av staten Florida. Da blir det også ishockeykamp på oss!

Takk for at du følger oss på denne reisen. Vi nyter!