Hei bloggen! Dag 2, og nok en gang står paragliding på dagsprogrammet. Halv ni sto gjengen klare for avgang, det vil si alle untatt Nora, som kom løpende andpusten og stressa fem minutter etter avtalt tid. Da alle var på plass startet vi med enda en humpete og svett busstur ut til den tørre utkanten av Lima, som nå også går under kallenavnet «ørkenfjellene». Etter første etappe med buss turte ikke bussjåføren mer, så vi måtte ta beina fatt for sjarmøretappen opp til det som nesten var toppen av et digert fjell. Omringet av sandyner og tørr ørkenluft, kjente vi blodsmak i munnen når vi kjempet oss opp den bratte og humpete veien. Alle kom opp, enige om at dette var hardere enn Ato’s bootcamp på skolen.

Vel oppe kjente vi den friske brisen som svalig omfavnet de svette kroppene våre, og vi forstod fort at dagens flyvning ville bli vesentlig mer luftig og fartsfull enn gårsdagens. Instruktøren vår viste villig frem trikseferdighetene han har opparbeidet i løpet av 15 år, både med og uten oss hengende på magen. Det ble lekent med høye svev, kjappe svinger og nesten saltoer, og for mange; en noe turbulent landing og skrubbsår.    Noen av pilotene fant, etter en god del harde landinger, ut at landingsplassen var litt for teknisk krevende, noe som førte til at de landet der bussen stod isteden. Det førte til det Ida og Stine syntes var en veldig skummel og humpete biltur opp til de andre. 7 personer inni en liten, skranglete personbil, der èn satt med hjelm, sjåføren snudde seg for å snakke med de i baksete opp den svingete, stupbratt og humpete veien, ting løsnet fra taket og de ble tilbudt frukt, mens Ida vekslet mellom å skalle i taket og mose lårene til Stine for hver dump. De var veldig enige om at bilturen var mer skummel enn paraglidingen.                                                  

  Uansett har alle kommet seg helskinnede (med unntak av et par skrubsår), og veldig fornøyde gjennom denne dagen! Det er lett å forstå hvordan man kan ha paragliding som hobby, da det kilte godt i magen og utsikten var helt fantastisk! Dagens lunsjservering bestod av grønne mandaringer og bananer på størrelse med tommelfingeren vår, som smakte aldeles ypperlig! Det var en svært fornøyd og litt sliten gjeng som vendte tilbake til hotellet, klare for å tømme skoene for kilosvis med sand, og dusje av seg det de trodde var brunfarge, men som viste seg å være møkk..

Ettermiddagen ble tilbrakt med piknik i parken, før et bedre måltid på en av de finere resturantene i strøket, der vi hadde fantastisk utsikt over stillehavet og solnedgangen.

Alt i alt en fantastisk dag!

Skrevet av Silje S og Stine