Glem fredag den 13, her er det tirsdag 10 som er den store ulykkesdagen.
Alle var tidlig oppe for å rekke bussen til Bolivia og La Paz. I dag var for første gang alle på tiden og klare for å utforske et nytt land. Alle stod tålmodig og ventet, men vi hadde stått opp tidlig forgjeves. Bussen kom nemlig alt for sent og vi rakk, så vidt det var, neste buss.
Det første som møtte oss på grensen var lange køer og kraftige regnbyger. I tillegg fikk vi beskjed om at bussene ikke kunne ta oss over grensen. Det viste seg at det var transportstreik i Bolivia, og dermed var veiene blokkert av steiner, trestokker og mennesker. Bussene ble tømt og vi fikk beskjed om at vi måtte GÅ 8 km til Copacabana i pøsregn. MED BAGASJEN. Stemningen var altså på topp :)))))))))))))))))))
Heldigvis ble vi hentet med busser litt før Copacabana og endelig gikk ting etter planen. Vi trodde at nå var det bare en liten busstur igjen før vi kom til La Paz, men der tok vi feil. Turen viste seg å bli mye lengre enn vi hadde tenkt. Flere ble dårlige og da vi nærmet oss El Alto, forstaden ti La Paz, møtte vi folkemengder i gatene. Mennesker stormet mot bussen, men den snartenkte sjåføren kjørte inn i trange bakgater. Etter flere timer på humpete grusveger kom vi oss endelig ut på hovedveien igjen. Nå var vi på riktig vei.
Da vi etter 12 timer (ikke 6 som det skulle ta) fikk se byen omringet av dramatiske fjelltopper, forsvant alle ulykkene som hadde rammet oss i løpet av dagen et lite sekund. La Paz var virkelg vakkert. Målet var i siketet, og det var deilig å komme fram på Casa Alianza der vi ble godt motatt av misjonsalliansen. Vi avsluttet kvelden med pizza.
Til tross for mye problemer, taklet klassen det med godt mot.
Intrykket av Bolivia kan bare bli bedre!
Et lite lysglimt var å få se vakre Copacabana.